Follow this tribute and get updates
User avatar
Cathrine Opedal
15 years ago

User avatar
janne
15 years ago

Min lille jente døde i mors liv 5 uker før termin 24 august 2008 og ligger også gravlagt på udland kirkegår. Tenker ofte på deg når jeg er der oppe. Klem fra en engle mamma.

User avatar
K
15 years ago

skulle ønske du var her lille engel, idag fyller du igjen våre hjerter

User avatar
Cathrine Opedal
15 years ago

User avatar
Anonymous
16 years ago

min egen sön blev födt den 2.september 2007... jeg sender dig min kärlighed

User avatar
Cathrine Opedal
16 years ago

User avatar
Cathrine Opedal
16 years ago

User avatar
Cathrine Opedal
16 years ago

User avatar
Cathrine Opedal
16 years ago

User avatar
Cathrine Opedal
16 years ago

User avatar
Cathrine Opedal
16 years ago

User avatar
Cathrine Opedal
16 years ago

User avatar
Cathrine Opedal
16 years ago

User avatar
~~*RENEE*~~
16 years ago

sleep sweetly and guten nacht!

User avatar
Anonymous
16 years ago

Å lille Martin, engelen. Tenke ofta på deg.

User avatar
Anonymous
16 years ago

what a beautiful angel your little boy is.....he is watching over you from heaven.... xxx

User avatar
Anonymous
16 years ago

ingen som er elsket, forsvinner. du vil alltid bo i hjertene våre.

User avatar
Anonymous
16 years ago

" - and suddenly one day, someone walks into your life and leaves tiny, little footprints all across your heart, and you will never be the same again..."

User avatar
Anonymous
16 years ago

Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er? Ser du månen som speiles i vannet? Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær. Vet du hvor dypt du er savnet?

User avatar
Cathrine Opedal
16 years ago

User avatar
Anonymous
16 years ago

Eg har ein lengsel så stor eit savn så sårt etter ein som eg ikkje har sett smilet til som eg ikkje har sett augo til og som eg ikkje har høyrt skriket til. Vil du sjå han, spør jordmora Jaa..., svarer eg usikkert. Du skal få et bilde av han og. Men kva er eit bilde. Eg vil kjenne varmen, sjå smilet, stilne gråten din, min vesle gut. Svøpt i eit teppe, vart han lagt i armane mine. Så fin han var, så mjuk, så lett, ville stryke han over kinnet, men var redd for å kjenne kulda av det. Så tek eg farvel med deg, lille venn, uten å ha ønska deg velkommen. Mange sorger så store, har berre minnene att. Men kva har eg? Ingenting. Ikkje eingong eit smil, eit blikk, ikkje eingong ein gråt. Mange takk allikevel, ungen min, for dei stundene eg strauk over deg og fekk eit lite spark tilbake. Kanskje smilte du da. Takk for ditt korte liv.

×
We use technologies like cookies to store and/or access device information. We do this to improve browsing experience and to show (non-) personalized ads. Consenting to these technologies will allow us to process data such as browsing behavior or unique IDs on this site. Not consenting or withdrawing consent, may adversely affect certain features and functions.
Functional Always active
Statistics
Marketing
Accept Deny Manage Save
Privacy Policy